Snømåkingens mysterier.

Hele siste uka var preget av daglig snømåker trim, opptil 3 ganger hver dag, for å holde innkjørselen åpen. Da været var på sitt verste fant jeg fram det historiske klesplagget, rød fjellanorakk fra Nordheim datert til begynnelsen av -80 tallet.

Jeg føler i grunnen at all måkinga har gjort at jeg er i fin form og gleder meg nesten til neste uke da det er meldt snøbyger hver dag.

Gleden med måking i nabolaget er veldig forskjellig. Asle som tidligere har jobbet i vegvesnet er nok eksperten. Når han er ferdig kan man se hver en brostein i innkjørselen.

Prosten derimot måker skjelden og håper nok på at det skal skje et guds under slik at innkjørselen blir fri for snø. Dette underet har hittil ikke skjedd, men resten av familien er komandert i arbeide når det nærmer seg kirketid. Av og til har de prøvd å måke snøen inn i min avkjørsel noe som har ført til en del ugudelig høylydte kommentarer.
Olav, min andre nabo, som er leder for menighetsrådet, er en positiv kar og har et eget system der snøen hvert år plasseres på samme sted. Han som meg er han blitt pensjonist og tar nok dette som en fin form for avkobling.

Så har vi naboene med snøfresere. Merkelig nok bruker både jeg og Olav kortere tid på måking enn dem. Flere av dem er motorinteresserte folk som liker å leke med freseren når de ikke kan kjøre bil eller snøskuter i snøkovet.