Nordmannvik

Her er stedet jeg bodde på hele året fra jeg var 0-16/17.

Nå preges stedet av nedlagte gårdsbruk og at de fleste forlengst har passert 60. Det e ikke lys i alle husan på vinteren. En sommerdag er det mer livlig. De som flytta bort samtidig med meg er kommet tilbake, kjøpt opp de tomme husa og bruker dem som hytte.

I sommer fikk stedet sin første reiselivsbedrift. Fjordfiske var levebrødet før, kanskje det kan bli det igjen for noen dersom de tyske turistene trives.http://www.lyngenfjordbuer.no/

I 1875 bodde det 58 personer i bygda fordelt på 7 familier. 10 personer snakket bare norsk, 4 bare finsk og 44 personer norsk og finsk. I 1900 var folketallet økt til 83 innbyggere. 50 hadde norsk som førstespråk, 32 hadde finsk og 1 samisk (kilde, undersøkelse gjort av Samisk institutt i 1984)

Før 1900 måtte en kunne norsk, finsk og litt samisk og russisk for å klare seg i bygda. Førstespråkene var norsk og finsk. Samisk burde man kunne litt av for å snakke med lappene når de dro forbi, og litt russisk når du skulle handle korn med pomorene.

Etter fornorskningsprosessen var det få som omkring 1980 skjønte finsk. Noen meldte seg inn i samemanntallet da de trodde at språket besteforeldrene snakket var samisk, mens det i virkeligheten var finsk.